Mer halting og ondt, dyrlege- og sykehusbesøk

Mars 2015. Jeg halter ennå! Det skjer når jeg har vært i aktivitet, har hvilt og skal opp igjen. I varierende grad, alt etter hvor stor belastingen har vært,  hvor lang tur osv.

4/3 drar vi til kiropraktor Heidrun og får behandling. Venter noen uker, men blir egentlig ikke bedre.

23/3 nytt besøk hos Heidrun. Siden jeg er veldig nervøs når jeg er hos dyrlegen, velger Heidrun å dope meg ned for å undersøke meg skikkelig. Hun finner en betennelse nederst i ryggen og jeg får medisin (Metacam i 14 dager) for å bli kvitt dette.  Det blir også tatt røntgen av ryggen, hvor konklusjonen er at det ikke er noen forkalkning her. 

2/6 drar vi til dyrlegen igjen. Jeg er ikke blitt helt bra, halter fortsatt når belastningen blir for stor. Det rare er at matmor også driver og halter! Vi er hos dyrlege Lena for å få en second opinion, hun drar inn Korbi for å få en third opinion. De finner ut at det er mulig at korsbåndet er delvis avrevet. Lena ringer til dyresykehuset i Tromsø og spør om vi kan komme dit. Dagen etter ringer matmor til dyresykehuset og booket tid hos dem.

På dyresykehuset

10/6 tar vi løs på den 6 timer lange kjøreturen til Tromsø. Vi låner Siv sin leilighet, overnatter der og neste morgen drar vi til dyresykehuset (AniCura) kl. 8. Der snakker vi med en dyrlege og matmor forsvinner og lar meg være alene med dyrlegene. Først nesten 10 timer senere henter hun meg igjen. I mellomtiden har jeg vært utsatt for en rekke undersøkelser blant annet røntgen og CT. Konklusjonen er at det ikke er noe galt med leddbåndene i benet. Det kan være noe galt i ryggen, kanskje. Dyrlegen har funnet en liten utvekst som kan være den som trykker på nervene til benet og gir smerter.

Er det en liten utvekst her?

12/6 får vi epikrisen fra sykehuset. Ikke lett å skjønne alt de skriver - på svensk og engelsk. Men George Sjøqvist som dyrlegen heter skriver blant annet disse diagnosene: lumbosakral inststabilitet, skiveprolaps og muskelatrofi!!! Og hva betyr så det da? og hva bør vi gjøre? Må visst ringe han George og snakke med han igjen. Eller bestille time hos vår egen dyrlege.

På tur hjem. Ikke lett å finne en behagelig stilling.

Hos kiropraktoren

I dag var jeg hos kiropraktor! Jeg fant ho Heidrun hos Alta Dyreklinikk.

Bakgrunnen for dette var at jeg i et par uker har vært litt stiv i høyre bakbein, når jeg har vært i ro en stund etter å ha gått tur eller vært på trening.Da snakket ho mor med ho hestedama som anbefalte Heidrun.

Jeg synes ikke det er så veldig stas å være på Alta Dyreklinikk. De bruker å finne på så mye rart - med nåler og greier. Og så tar de på meg overalt. Ikke at jeg i utgangspunktet ikke liker det, men man vet aldri om man egentlig kan stole på dem.

Tilbake til Heidrun. Vi måtte vente en stund før hun var klar til å ta imot meg. Det gjorde ikke noe - vi gikk en liten tur så lenge. Ok - inn på matta. Hun tok tak i meg og kjente og vrikket og beveget på ryggen min. Auauaua. Det var vondt. Hun fortalte at hun fant to steder i ryggen med låsninger, som hun da behandlet.
Hun sa også til min matmor at hun gjerne kan massere ryggen min, samt tøye og bøye litt når vi har vært på tur. Det gleder jeg meg til.

Da vil tiden vise om jeg ble bra i ryggen av besøket hos Heidrun. Jeg håper det, for jeg har ikke så veldig lyst å møte ho igjen.

Stevne i Alta 6. og 7. september 2014

Stevne i Hammerfest 31/8 2014

Trening 17/8 2014

Trening 10/8 2014

2 nye opprykkspoeng

2 nye opprykkspoeng etter stevnet i Lakselv 24-25/5. Mente å huske at man skulle vinne klassen for å få opprykkspoeng, men ser nå at "For å rykke opp i klasse 3 må man 3 ganger ha oppnådd maksimum 0,00 feilpoeng i klasse 2, og samtidig ha plassert seg blant de 3 beste i klassen"  Hurra.
Innsatsen lørdag var ikke mye å skryte av en disk og en 3. plass. Disken var en gedigen handlerfeil. Dixi gjorde akkurat det kroppen min ga ho beskjed om å gjøre. Skjerpings!

Da er vi i gang!

Søndag var vi i ringen (ilden?) for første gang i år. Det var Hammerfest Hundeklubb som inviterte til stevne i ridehallen.
Været prøvde å sette en stopper for turen. Det var skikkelig uvær med mye vind og sne, men vi klarte å lure oss med en kolonne og kom oss over fjellet i nesten i rute i forhold til opprinnelig plan.
Det var Marith og jeg som dro avgårde - og som vanlig ble det både artig og koselig å dra på tur i lag. Vi overnattet på Skytterhuset.
Tidlig søndag morgen var det opp og avgårde til ridehallen på Prærien. Her ventet noen fine baner laget av dommer Stein Nergaard, som også var dommer på konkurransen her i Alta i høst.
Desverre gikk det ikke veien for Marith og Zonia denne helgen. Løpetid og hestemøkk var noen av utfordringene de møtte.
Med Dixi og jeg gikk det veldig bra. I agility kom vi raskest og feilfri gjennom banen; 1. plass, 1. premie og opprykkspoeng var resultatet. I hopp-klassen spratt hun ut av slalomen for tidlig, dermed ble det både hinderfeil og tidsfeil. Men vi vant klassen for det.

Godt nytt (agility) år

Det ble en mye bedre start på dette år enn vi hadde ved inngangen til 2013. Dixi og jeg lånte Jon Vidar sin hytte i Melsvika og hadde en rolig nyttårsfeiring. Ellers synes jeg nok at hun er blitt litt mer mørkeredd og smånervøs det siste året.

Klasse 2

Men nå er vi klar for et nytt år - og ny innsats på agiligybanen. I år skal vi starte i klasse 2 i både hopp og agility. Nå har jeg prøvd å lese igjennom regelverket for å se hva det kan innebære, her er noen stikkord:

• "Formålet med agility er at hundene skal utføre forskjellige hundre, for å fremme hundens intelligens og kroppsbeherskelse "(2.1). 
• "For å rykke opp i klasse 3 må man 3 ganger ha oppnådd maksimum 0,00 feilpoeng i klasse 2, og samtidig ha plassert seg blant de 3 beste i klassen" (3.2). Det siste er vel ikke noe problem hvis man klarer det første - det er ikke mange startende i klasse 2 i Finnmark :-)
• Ellers er forskjellen mellom klasse 1 og klasse 2/3 at det i klasse 2/3 skal være maksimum fire kontaktfelthindre i agility. I tillegg lengden på banen og/eller vanskelighetsgraden og farten som er brukt for å fastsette standardtiden. 
• For å full agilitymerke gull må man oppnå premiering i klasse 2.

Konkurranser

Foreløpig ser planen for konkurransevirksomheten i Finnmark slik ut:

• 5.-6. april Hammerfest (ridehallen)
• 24.-25. mai Lakselv
• 30.-31. august Hammerfest
• 6.-7. september Alta

Det skal også være stevne i Hammerfest 10.-11. mai, men da skal Nikolai konfimeres. Ellers er det jo (ifølge Ragnvald :-) også mulig å dra sørover for å konkurrere. Vi får se om vi klarer å ta løs og snu nesa den veien.

Trening

Foreløpig er året ganske ferskt, så det er nok ennå en stund før vi er skikkelig i gang med utendørstrening.  Men vi kan ikke drøye alt for lenge, hvis vi skal være til stevnet i Hammerfest i starten av april.

Marith og jeg har snakket om at vi skal gå løs på innholdet i det onlinekurset, jeg deltok på sist vinter: Hoppteknikk, styrke og kroppskontroll. 

Sist høst hjalp Ragnvald meg med treningen - via egen FB-gruppe og telefonsamtaler. Etter siste stevne ble det ikke så mye trening og coachingen ebbet rett og slett ut. Jeg har ennå ikke diskutert med Ragnvald om han kan være interessert i å fortsette samarbeidet.
Ellers håper jeg at vi får til (minst) et videregående kurs med en flink instruktør - og gode, ukentlige fellestreninger. I tillegg må jeg/vi jobbe på egenhånd, hvis det skal være noen fremdrift.

Agilityhunden Dixi

Følgende innlegg er sendt til vizslaulet 9/11 2013

Speldragets Dixi er en 6 år gammel ungarsk vizsla, som kommer fra det første kullet til Monica Hauans Terra i Kirkenes. Når vi den gangen valgte ungarsk vizsla var det fordi vi var på utkikk etter en jakthund, som også kunne bære og trekke. Det skulle vise seg at det etter hvert ble litt annerledes.

Jeg har brukt Dixi på jakt i noen år, men har nok tråkket for mye alene i fjellet og med for lite rype felt. Resultatet ble at jeg til slutt gikk lei, dessverre. Men vi har nok av andre utfordringer og aktiviteter.

Den spede starten

I mai 2010 var vi på vårt aller første agilitykurs og da var vi solgt. Noe av det første vi gjorde var å melde oss på agilitystevne bare fire måneder senere. Siden Alta Hundeklubb på det tidspunktet ikke hadde så veldig mye agilityutstyr, måtte vi ta fantasien og en del hjemmelaget utstyr i bruk. Vi hadde to starter og klarte faktisk å unngå å bli disket den ene av gangene.

Etter det har det blitt en del kurs og starter på stevner. Siden vi bor i Finnmark er det noe begrenset tilgang til begge deler, men vi prøver å få med oss det som er mulig. Planen for neste år går på å utvide både sesongen og vår radius lenger sørover.

Hva er agility

Det er kanskje på sin plass å si noe om hva agility er! Agility er akkurat som lydighet for alle typer hunder (alle raser og størrelser), men det er visse raser (f.eks. border collie) som er spesielt godt egnet. Jeg tror at vizslaen (i alle fall min) egner seg godt på grunn av dens vilje og evne til å lære og til å gjøre eier fornøyd.

På agilitytreningen lærer hunden å ta seg igjennom en hinderløype på kortest mulig tid. Dette krever forståelse fra hunden sin side av hvilke hinder den skal ta og hvordan den gjør det mest mulig effektivt. Det hele dreier seg om samspillet mellom hund og fører. Hunden lærer å lese fører sitt kroppsspråk og en flink ekvipasje kan ta en hel bane uten å si en lyd!

Lek er en veldig viktig del av treningen. Den hjelper oss å sette hunden i jobbmodus, gire den op, trene styrke og ikke minst belønne den.

Vi konkurrerer i to ulike klasser: Agility og agility hopp. I agility er alle typer hindre med, også de som har kontaktfelt (møne, vippe og bom). Det er tre vanskelighetsklasser: 1, 2 og 3; og tre størrelsesklasser: Liten, mellom og stor.

Veien videre

Sesongen 2013 avsluttet vi med å bli vinner av Finnmarks Cupen (klasse 1, hopp, stor hund).

Nå har vi startet over 30 ganger og er omsider klar for klasse 2 i både agility og hopp. Vi gleder oss til å se hva 2014-sesongen bringer. En ting kan vi slå fast: Både vizsla og eier stortrives med agility.

Følg med Dixi på hennes nettside: http://www.dixihund.no/ og blogg: http://dixihund.blogspot.no/

Dixi i elva

Gåtur ved elva september 2013. Nydelige høstvær. Dixi bader og plutselig kommer en fugl svømmende forbi i full fart. Dixi legger på svøm...

Trening 12/8 2013

Agilitykurs 8/6 2013

Legg spesielt merke til den flotte finalen!

Agilitytrening 4/6 2013

Noen øvelser fra Ragnvald - og noen fra onlinekurs i hopptekknikk, styrke og krppskontroll

Gjørmebad i sommervarmen

Hva gjør man når sommervarmen kommer brått og brutalt? Tar et gjørmebad, selvfølgelig!

Agilitystevne Lakselv 26/5 2013

Agilitystevne 25/5 2013

Stevne 12/5 2013

Dixi var utrolig daff og det ble mange tidsfeil i dag. Vi får skylde på løpetida. Skal jeg mitt ypperste for å få opp farta før stevnet i Lakselv om 2 uker. Korte økter, masse belønning - og lek og morro!

Ellers jobber hun jevnt og trutt. Som en traktor: Stødig, men treig. Haha..

Stevne 11/5 2013

Disket i agility og 2. plass med 1. premie i hopp

Dommer Jon G. Olsen laget noen ganske utfordrende baner. I agility (klasse 2) var vi nesten ferdige å briefe det vi nok syntes var en ganske tøff bane, når dommeren kom (springende) og sa at det var gjort en feil - det var klasse 3 bane, vi hadde briefet. Han flyttet rundt på noen numre - og så var det å ta ny runde å briefe. Vi var 4 stykker i klassen - og bare en klarte å unngå å bli disket. Siden jeg var sist i klassen så jeg det meste av det de andre presterte. Da tenkte jeg  - der er det en felle, det må jeg være OBS på. Og det var jeg - og unngikk å bli disket på samme sted som de to andre. MEN så ble jeg for slapp i handlingen en plass der hun så bommen rett foran seg med det resultatet at hun tok det i stedet for det hinderet, hun skulle ha tatt. Da blir man disket! Etter det ble det bare tull, hun kjeftet på meg..

Synes hun var veldig treig på banen i dag. Meget uvanlig - til ho å være. Det er en utfording å time oppvarming og 'oppgiring' , slik at hun er klar på rett tidspunkt. Noe å tenke på.

I hopp (klasse 1 og fortsatt uten opprykkspoeng, desverre) fikk vi 5 feilpoeng på et riv, som vi enkelt kunne ha unngått. Det ser jeg nå etterpå, når jeg ser filmen. Jeg sperrer jo rett og slett veien for ho. Stakkers Dixi.

But but - we live and we learn. Og i morgen er det ny konkurranse.

Klar for konkurranse!

I morgen braker det løs, konkurransesesongen starter endelig. Vi skulle ha startet i Tromsø for 3 uker siden, men det stevnet ble avlyst. Og det på en noe uryddig måte, synes jeg. Ble ganske grinat da. Hadde jo også bestilt flybillett, som jeg ikke fikke solgt, så det var 1200 kr rett i dass. Spørs om man tar sjansen på å melde seg på stevne der igen. Det er jo viktig å komme med en positiv innstilling til hele arrangementet, synes jeg.

But but. I morgen er det Hammerfest/Kvalsund som står på planen. Da skal vi starte hopp klasse 1 (hadde vært hyggelig med opprykkspoeng!!!) og agility klasse 2, hvor målet er å ha det gøy! Men det er spørs om det blir så gøy at man må ta en Mari. Hun stoppet midt i en konkurranse for å belønne - og ble disket. Det var selvfølgelig med fullt overlegg. Det var Mist sin første konkurranse. Her har vi så få konkurranser at vi ikke kan bruke en av dem til å belønne, desverre.

Dixi fikk løpetid for et par dager siden. Akkurat som da vi skulle konkurrere sist (her i Alta), så jeg tok kontakt med Cecilie i Hammerfest og ga beskjed om det. Da må vi starte sist - og på matte. "Ok, det fikser vi", var svaret. Profft.

Kari og Buster blir med i morgen. Det er flott å ha selskap på turen og derborte. Selv om det ikke er så skummelt nå som det var første gang, så er det jo kjekt å være flere herfra. Sandra har jo tatt en liten pause pga baby Emma, men hun er nok snart tilbake, tror jeg. Hun var med på trening i går - og Foxo var ivrig og kjapp som bare det.

Siden siste gang vi startet i konkurranse har vi hatt kurs her i Alta med Mari, jeg har deltatt på online kurs med Jessica Martin og akkurat nå holder jeg på med et nytt online kurs - denne gangen med Fanny fra Klickerklok: Hoppteknikk, styrke og kroppskontroll.